Stillheten etterpå Ida Lorentzen / Michael O'Donnell

Utstillingen Stillheten etterpå viser malerier av Ida Lorentzen (f. 1951) sammen med skulpturer og objekter av Michael O’Donnell (f. 1950). Der Lorentzen i hovedsak konsentrerer seg om maleri og tegning i sitt kunstnerskap, er O’Donnells kunstneriske virke forbundet med skulpturer og installasjoner, videoarbeider og multimediale verk. Til tross for åpenbare forskjeller har kunstnerskapene mye til felles.

Lorentzens verk viser tause interiører der alt liv har opphørt. Her er ingen mennesker, bare gjenstandersom danner egne fellesskap, som om de lever videre uten oss. Lorentzens ubehagelig stille rom antyder at hjemmelivet kan være påtvunget, noe som kan forstås som feministisk kritikk av kvinners tradisjonelle binding til hjemmet.

Lorentzens skulpturelle innslag med en readymade undersøkelsesstol lånt fra Rikshospitalet, minner oss om hvordan mennesker blir redusert til objekter for vitenskapelig blikk. O’Donnells store skulpturer minner om kirkelignende spir, gamle industribygg og maskiner, men først og fremst ligner de heroiserende monumenter. Vi aner konturene av det tapte, noe som en gang var meningsbærende, men som nå er brakt til stillhet.

O’Donnell viser også en serie verk som tar for seg dødsstraff. Vi ser døren til rommet der henrettelser fullbyrdes, og tavler med de henrettedes siste ord og handlinger slik de ble fortolket og protokollført av instansen som tok livet av dem.

Hos Lorentzen og O’Donnell ser vi spor etter gjenstander som minner oss om menneskene som må ha vært der. Hos begge kunstnerne finner vi også kritikk av sosiale og politiske strukturer som bringer folk til taushet.

Et annet fellestrekk mellom kunstnerne er flammen. Der flammen brenner i Lorentzens maleri The Fire Still Burns, har O’Donnell i mange år jobbet med flammer som motiv i lysbaserte verk, som i The Fires Are Going Out All Over. Flammen kan representere øyeblikket der kimen til noe nytt tennes, som et symbol på menneskets evne til å bryte ut og starte på nytt. Om vi forfølger den tanken, er det mulig å se en felles optimisme i de to kunstnerskapene – en ny menneskelighet som kan fylle tomrommet og stillheten med nytt liv.

– – –

Utstillingen åpner 2. mai 2026. Vi gleder oss!