SYNNØVE ANKER AURDALI fortsettelsen

Hvor begynner og slutter et kunstverk? Hva kan vi vite om veien fra idé til ferdig verk? Kunst bedømmes på bakgrunn av kompliserte kriterier, og med utgangspunkt i kunstverkets relasjon til tradisjonen og til kunsthistorien. Så hva da med kunstnerens egen prosess?

Synnøve Anker Aurdal (1908–2000) er en viktig skikkelse i norsk kunsthistorie og en kunstner som i særlig grad har fungert som brobygger mellom billedkunst og kunsthåndverk. Anker Aurdal er først og fremst kjent som tekstilkunster med en innfallsvinkel til veven som både hadde plass til tradisjon og innovasjon. Som ung ble hun utdannet ved Karen og Ragnhild Prestgards vevskole i Lillehammer og ved Statens kvindelige industriskole i Oslo fra 1932 til 1934. Hun vevet fra begynnelsen etter gamle mønstre, men utviklet raskt mønstre etter eget design.

I utviklingen av nye motiver jobbet Anker Aurdal alltid med tegning som verktøy – et fritt og direkte virkemiddel, i motsetningen til den tidkrevende veven. Ved kunstnerens bortgang i år 2000 etterlot hus seg et hjem og arbeidsrom som rant over av papirarbeider – spor etter kunstnerens arbeidsprosess. Her var forarbeider, skisser, tegninger, og malerier – et material like viktig, ifølge kunstneren selv, som vevene hun er kjent for. Det er kanskje mulig å si at grunnstammen i Anker Aurdals kunstneriske praksis er det parallelle arbeidet med det direkte kreative uttrykket som tegningen representerer, og hvordan dette utrykket materialiserte seg i billedveven. I Utstillingshallen denne sesongen fikk vi muligheten til å presentere Anker Aurdals sterke samling av papirarbeider som vi håpet vil være en døråpner mot hennes kunstnerskap for publikummet vårt.

I tillegg til Anker Aurdals papirarbeider, samt billedveven Solen (1968), presenterte vi to dokumentarer om kunstneren i Prosjektrommet. Den ene ble produsert av NRK til programmet Fjernsynsgalleriet og ble vist første gang 31. august 1986. Den andre dokumentaren, Spill i tråder, er regissert av Erik Solbakken og produsert av Statens filmsentral i 1992.

_

Installasjonsfoto: Nina Ansten

Deltakende kunstnere

• Synnøve Anker Aurdal