Utstillinger

Galleri Star

Anna-Eva Bergman 

Utstillingen vises i tidsrommet: 7.5.2022–25.9.2022 

 

Anna-Eva Bergman (1909–1987) var en pioner for maleriet og grafikken i Norge, der hun med sitt særegne billedspråk, sine farger og sitt nyskapende materialbruk både satte preg på sin samtid og inspirerte kommende generasjoner med kunstnere. Bergman ble født til en svensk far og norsk mor i Stockholm, der de kort tid etter Bergmans fødsel skilte seg, og moren tok med datteren til Norge. Etter endt kunstutdannelse i Oslo reiste Bergman til Paris i 1925 der hun møtte den tysk-franske kunstneren Hans Hartung (1904–1989). Paret giftet seg i 1929, men ble skilt i 1939. Senere fant de sammen igjen og giftet seg på nytt i 1957. Bergman ville gjennom livet bo i både Frankrike og Norge. Hun døde i Antibes, Frankrike, i 1987, der hun og Hartung bodde i egendesignet villa, som i dag huser Fondation Hartung Bergman.


Arbeidene til Bergman som vises i utstillingen i Galleri Star, strekker seg over fire tiår, fra Komposisjon (1949), i lyse farger som nesten hopper ut fra papiret, fram til Trait d’argent II (1986), der en ensfarget horisont drar deg mot en sol som er i ferd med å gå ned eller stå opp. I utstillingen kommer vi inn i kunstnerskapet til Bergman i det hun forlater sin figurative stil og vender seg mot det abstrakte uttrykket. I dette skiftet leste og studerte Bergman kunstnere og tekster fra middelalderen og fremover, og da hun tok med denne inspirasjonen inn i sine egne arbeider ble det til de store geometriske formene med inspirasjon fra renessansens komposisjonsprinsipper.


Man ser videre i utstillingen hvordan Bergman følger strømningene og tankene fra kontinentet, men også hvordan hun utvikler sin helt egen stil og teknikk, da med inspirasjon fra det norske landskapet. Spesielt ser vi dette i arbeidene etter 1950, da hun på en reise til Nord-Norge samme år fikk sitt første møte med rå, uberørt natur, noe som ville følge henne i kunsten resten av livet. Og selv om arbeidene i utstillingen kretser rundt Bergmans vending mot abstraksjon, kan man gjennom de større abstrakte flatene se, og gjenkjenne, naturen. De store geometriske flatene, fargene og kontrastene mellom ulike materialer og overflater maler opp et landskap som både er fysisk, mentalt og følelsesladet.


For Bergman var ikke abstraksjon en måte å snakke ene og alene om kunstens vesen på; det er mer som om abstraksjonen går ut av lerretet og omfavner naturen. Dette reflekteres blant annet i fargene i serien med verker inspirert fra hennes reiser, også i hvordan hun i noen arbeider påfører maling med palettkniv i tykke lag som formelig knuser mot metalloverflater som bølger. I dette møtet mellom de forskjellige mønstrene, fargene og overflatene – noe som brer seg utover hele kunstnerskapet til Bergman – blir hver minste detalj betydningsfull, slik at vi ser like mye av henne, og det hun har følt, som det hun har sett.

 

_ _ _

 

Tusen takk til Christen Sveaas’ Kunststiftelse for utlån av sentrale verk til utstillingen. Takk også til Sparebankstiftelsen DNB, The Gundersen Collection og private samlere for utlån av verk.

Vi er spesielt takknemlige for støtten gitt av Sparebanken Øst.